Bibliografi

Spurv

"Ensomheten melder seg alltid på stranden,

idet man prøver å sove, idet man vil

glippe. Ensomheten melder seg som en mann

som trår vannet, langt ute, ikke ulikt et

kinesisk kroppspråk. Det er ikke den nakne

som vet mest om nakenhet, tenker man, eller

speilet. Men hvem er det da? Det er ikke

tvil om at man er våken, og ensom: man

tenker. Så tenker man igjen. På søvn. Man

tenker at elgen sover. Bjørnen sover.

Beveren, reven, haren og musa sover. Sauen

og kua sover også. Og fuglene. Og så våkner

de. Men vet de det? Ensomheten melder seg

alltid på stranden, idet man prøver å tenke."

Mangler norsk poesi humor? spurte pressen da Aksel Selmer debuterte i 1992 med Hit skulle det ha kommet flere. De svarte benektende på spørsmålet når det gjaldt denne poeten. Også årets samling er preget av humor, det skjeve blikket, de overraskende vendingene.

Bokomtaler og anmeldelser

Av Jan Jakob Tønseth i Dagbladet, 17.11.1997

Ting har gått av hengslene, navn og fenomener er i ferd med å falle fra hverandre. Menneskets nærvær kommer ikke tingene riktig ved. «Vinden blåser med sitt,» skriver Selmer. Og: spurvene «spurver». Det er fra en vridd synsvinkel dikteren observerer. Han ser på det som skulle være velkjente ting. Og han er som på feil klode. Men Selmers fremmedgjøring er ikke helt ut Obstfeldersk. Selmer mere boltrer seg i det ukjente, nye; nysgjerrig og som lettere beruset.

Han minner om et barn, en førstegangssansende som ser storøyd på det nye. «Trærne blåser,» sa min sønn Joakim da han var fem år. «Vinden trives hos fuglene,» skriver Selmer. Han er nærmere førti. Han ser. Og han sier det han ser - så langt språket rekker: «Språket har ingen/ting å stille opp med i forhold til/bølgene, som har sitt eget stemmebånd, en/egen logikk ...»

Om ikke fremmedgjort, så iallfall desorientert. Han har visst å ta vare på barnets forvirring. Og i en serie dikt, «Huset», «Haven», «Stranden» dikter han om seg selv som barn og ung valp. Det er den tida i livet tingene virkelig kan gå på skeive. Scenen er et glass saft i hagen en sommerdag. Alt skjer. Ingenting er koordinert.

Virvaret, smaken, impulsene, stemmene, lyset, larmen; det hele ivaretas i Selmers sprudlende friske, litt «på kanten-aktige» språk. Det blir poesi av slikt: «En reise, kom la oss reise, men/ingen vet hvor samtalen vil føre hen. Ingen/vet hva som er bak regnet, bak alle/fristelsene. Mer Regn? Et helt orkester av/øyne som ser rosa? Tilbake til saften» osv. osv.

Utgivelser

1992 Hit skulle det ha kommet noen flere (dikt)
1996 Stadionuret (roman)
1997 Spurv (dikt)
1998 Plutselig (roman)
1999 Gydas bok (roman for barn og ungdom)
2000 Anton løper (roman for barn og ungdom)
2002 Kniv og gaffel (roman)
2004 En hund i øret (roman)
2004 Boka om Birkebeinerrittet
2006 Styrkeprøven - den lange veien hjem
2010 Bedringens vei (roman)
2013 Bomvokteren (roman)
2014 Syklisten (roman)
2015 Ekspeditøren (roman)

Utdrag fra boka

"Det var det, tenker vi.

Så kler vi av oss og på oss

under en veik og beruset måne,

våre ritualer har aldri gjort en natt

fortred.

Vi fomler, vi er underveis

til et omfattende sløseri."