Bibliografi

Romanen går tett inn på en borgerlig familie i Molde for noen tiår siden, og skildrer med stor psykologisk troverdighet det symbiotiske forholdet mellom lille Willy og hans mor. Willys undertrykte tilværelse og morens mer og mer forvitrede liv, får til slutt tragiske følger. Lille Willy vokser opp i en stor villa i Molde for noen tiår siden. Far er bedriftsherre og mor en finere frue fra vestkanten i Oslo. Romanen går tett inn på en borgerlig familie, og skildrer med stor psykologisk troverdighet, det nesten symbiotiske forholdet mellom Willy og mor. Willy er mors ett og alt, hun deltar ikke i selskapslivet, vil ikke gå på formiddagsbesøk til de andre unge mødrene, vil ikke gjøre noe som kan føre til at noen andre må passe på Willy en stund. Tenk om han begynner å gråte, tenk ikke å bli tatt opp av sin mor når man våkner redd og alene i et mørkt rom.

Når Willy blir noen år eldre, lærer mor ham gleden ved et vakkert dekket bord: Kniv og gaffel. Hvite duker, strøkne servietter og sangen fra et krystallglass idet du setter det fra deg eller nesten umerkelig støter bort i det med et annet glass, eller når du knipser lett aller øverst, en sørgelig vibrerende lyd, kanskje er det lengselens melodi; en gang var jeg sand. Mor har likt dette, den hvite, stilfulle stillheten i spisestuen så lenge hun kan huske.

"Kort sagt - anbefalelsesverdig lesning av en solid og språkbevisst forfatter."

Cathrine Krøger, Dagbladet

"Aksel Selmer har både skapt et uhyre presist og fint tidsbilde - det lukter høyborgerlig 50-tall av denne romanen - og samtidig har han skapt et nesten smertefullt nært portrett av en følsom liten gutt, som ikke sees."

Turid Larsen, Dagsavisen

Anmeldelse i Aftenbladet.

Anmeldelse i Jyllandsposten, 2015

"Nå kan hun kjenne det, at noe har skjedd, at det er noe viktig, noe stort og veldig og ubegripelig, selve livet. Hun er svimmel. Blodet bruser. Hjertet banker, og vi banker i takt vi to, vi er ett, vi er alt. Det er det største og nesten ufattelig, for det er en stor forandring å bli mor, selv om hun var godt forberedt, men nå er hun glad, dette er det aller vakreste og et rent under rett og slett, og det er meg, hennes egen lille Willy med alt det mørke håret som allerede har fått en søt sveis som krøller seg ved ørene."